Vilde 0-2 år - fra den gamle hjemmesiden..
Tilbake til Vildes hovedside!

 
2004
26.7: 2 år!!! Dagen ble feiret med brask og bram.... Det ble faktisk fullt hus og stormende jubel - selv midt i fellesferien.... Det ble både grillede pølser, is, brus, gaver, masse besøk, sol og fint vær og gøy!!!
På kvelden fikk vi besøk av besteforeldrene og litt tanter og onkler og sånt - så du ble slettes ikke glemt!!!
Juni 2004: Vi var sammen med Elisabeth, Martine, Jenny, Camilla og mammaene som vi er blitt kjent med mens vi har gått i Åpen barnehage opp på Ekeberg, på "Åpen gård" - kjempegøy! Vilde fikk sin allerførste ridetur på hest (ponni er kanskje mer riktig??) og hun hilste på mange andre dyr - bla geiter, sauer, kuer, minigris, høner osv..... Etterpå var vi og spiste is og drakk brus... Skikkelig sunt - men veldig godt =)
13.6: Lagt inn noen nye bilder på bildesiden - og ett her (-: Her er onkel Kjell og (snart) tante Trine på besøk og nystrikket dukketøy må vises fram! Ble egentlig ganske stilige hatter.... Siden sist det ble skrevet noe her så har vi vært ute og fartet litt - igjen! Både på Syndin i Valdres og til Åmål i Sverige, en hyggelig ferietur og en litt trist tur, nemlig begravelse til oldemors mann! 
(Den bildesiden som blir nevnt over her - er ikke med på den nye hjemmesiden så disse bildene er ikke her!)

08.04: Ikke en ”viktig” dato, men allikevel – tar det med for tror mamma og pappa kommer til å huske den dagen veldig lenge: En skikkelig skrekkopplevelse for oss men antagelig ikke for deg – heldigvis. Du hadde vært litt forkjølet, ikke feber men hatt diaré, spist lite og var stort sett litt utilpass (?) dagene i forveien. Dagen startet med at du var ganske grinete – helt fra du sto våknet noe som er helt mot normalt. Men det kom seg litt utover formiddagen. Vi var ute på verandaen og du lekte litt og spiste litt – brødskive med banan. Plutselig faller du forover og slår hodet i bordbenet (bordet hadde stålben med ”løveføtter”). Vet ikke helt hvorfor jeg reagerte på at noe var unormalt men normalt pleier du å enten gråte litt og reise deg opp igjen eller bare reise deg opp igjen uten noen lyd. Denne gangen ble du liggende – uten noen reaksjon. Jeg løfter deg opp igjen og snur deg rundt med ansiktet mot meg – som jeg alltid gjør! Du er helt stiv i kroppen og jeg ser øynene dine ruller og blir ”borte”, får kramper og kaster opp. Aldri har vel panikken vært så nær som den var da! Tror ikke jeg tenkte mye fornuftig akkurat da – husker ”herregud nå dør du” – resten er borte. Lage lå og sov enda så jeg bar deg fremdeles i armene inn og ropte på Lage – 2 ganger – han hørtes litt sur ut og forsto ikke hva jeg maste for - før han så deg! Jeg ringte 113 og vi var heldige, tross alt, for det var en ambulanse på Heggedal da jeg ringte. Den var på vei til et annet sted men ble omdirigert til oss og var her i løpet av få minutter. Da de  kom var du blitt helt slapp men var ikke ved bevissthet. Det var heller ingen reaksjon da ambulansefolkene stakk deg i fingeren for å ta blodprøve,  måle blodsukker som var normalt (4,9?) Du begynte etter hvert å komme til delvis til bevissthet men det ble bestemt at du måtte en tur til enten legevakta eller Rikshospitalet. Så da bar det av gårde med blålys og greier. Underveis ringte ambulansemannen til vakthavende barnelege på RH og fikk vi beskjed om å komme dit. Målte oksygeninnholdet i blodet og det var visstnok lavt, snitt på 70 ett eller annet og det normale var 100. Så du måtte puste i oksygenmaske på vei innover og da vi kom fram var det oppe i ca 100. Du begynte også å gråte underveis i ambulansen – også et godt tegn tross alt!! De tok masse prøver og jeg forsøkte å tegne og forklare hva som skjedde – men jeg kan ennå ikke klare å huske om du falt fordi du snublet eller falt fordi du besvimte eller noe sånt – enda jeg sto rett ved siden av deg da det skjedde! Vi ble på RH i ett døgn – de første timene sov du stort sett hele tiden. Først i 5-6tiden på ettermiddagen begynte du å vise litt interesse for noen av lekene på lekerommet. Etter det så ble alt bare bedre og da vi reiste hjem dagen etter, sånn i 3-tiden så var du gode gamle Vilde igjen!

Pappa hadde det også ganske fælt en stund etter at vi dro – han visste ikke hvor vi var eller hvordan det gikk med deg. Så da jeg endelig fikk ringt han var han helt fra seg og var ganske så kjapp med å komme seg i bilen! Påsken 2004 ble helt klart en vi ikke kommer til å glemme på en stund!

Nytt ord først hørt/sagt på Rikshospitalet: Hei!
5.4: Vi har fått barnehage plass gitt - og der vi ønsket =) Det blir spennende tider for oss alle til høsten!! Merker også at Vilde begynner å bli litt sjenert når vi møter "fremmede" - det er noe nytt når det gjelder henne! Men det tar ikke lange tiden før hun tiner og er husvarm. Rikke har det fremdeles tøft - blir brukt som sittepute, hest og hva det nå måtte være!! Den hunden er bare helt utrolig tålmodig! Når det blir nok så går hun bare... Vi lar ikke Vilde holde på akkurat som hun vil med Rikke, tror ikke det er bra for noen av de! Vilde trenger å lære at det er ikke bare å herje vilt med Rikke og Rikke trenger noen som hjelper henne litt før ting blir helt for "gæli"! 
  Mars 2004: Disse bildene ble tatt da vi var på middagsbesøk hos Kari på Frydendal! Vilde har spist spagetti med tomatsaus - noe som syntes!!

Alle foto: Kari van de Venter
Januar: Vi har begynt i "Åpen barnehage" på Hvalstad. Kjempegøy ser det ut til =) Vilde har godt av å være litt mer sammen med andre barn på hennes alder, slik at hun alltid slipper å være veldig liten i forhold til "alle andre" og den som blir båret rundt hele tiden - enda hun har egne ben å gå på!
Vilde har begynt å spise selv, også mat som skal spises med skje så nå er det masse klin ved matbordet! Men det må jo læres det også! Hun har også lært seg å komme opp i sofaen helt alene så nå er Rikke's siste fristed borte.. Godt for Rikke at hun i allefall ikke får med seg gåbilen opp i sofaen - enda! Vilde syntes det er kjempegøy å kjøre på Rikke med gåbilen - en liten sadist vi har fått tro? Uansett, så har Rikke det ganske tøft om dagen!

2003 
Julen 2003: Vilde's 2.jul ble feiret hjemme! Det ble nok en ganske slitsom dag for "sjefen" for hun var helt sengeferdig før vi fikk begynt å pakke opp gaver! Enda vi tok gavene mellom middag og desserten for at hun skulle få være med! Hun fikk se alt dagen etter og jeg tror hun var fornøyd - det var et par (???) gaver til henne =) På nyttårsaften var hun på fest sammen med mamma, pappa og en smådopet Rikke (pga alle rakettene). Da ville Vilde ikke sove - det var nok alt for mye som skjedde både ute og inne den kvelden..
30.8: Vilde går og går.... Og tror at hun er en hund!! Bare se på disse bildene... Rikke og Vilde deler alt - nesten!! 
26.7: I år og "stor" jente =) De første skrittene helt alene ble tatt på bursdagen..
19.5: Vildes aller første 17.mai er vel overstått og hun tok tog og annet styr med fatning =) Ny hobby; rive ut bøker, blader og CD-plater fra respektive hyller, samt å "luke" i blomsterpottene! På tide med en liten ommøblering i heimen nå ja!
8.5: Krabber, klatrer i alt, reiser seg og står osv.. Ikke så veldig lenge før hun kan gå alene skal hun fortsette som nå! Det har så smått gått opp for foreldrene at Vilde ikke er en baby lenger men derimot ei lita jente med meninger - og det er kjempefint!!

Noen litt pussige episoder/ting med denne damen =) Hun vet i allefall hvordan hun skal behandle gutta! Hun var ikke veldig grei med Even og Emil (i barselgruppa); krabbet over dem i stede for rundt - eller bare krabbet  opp på dem og la seg der slik at de ikke kom noen vei. Det kom noen protester fra gutta men det overhørte hun ganske greit!

Vinteren 2003: Et par bilder av "sjefen" i slaget... 
- Og hun har nok lært ett og annet av Rikke & Wanja. Hvis hun finner noe hun vil ha med seg puttes det i munnen, så sant det er mulig, og hun bærer det i munnen mens hun krabber rundt  =) Ser rimelig komisk ut egentlig....

25.2-12.3: Vilde har vært på sin aller første sydentur. Vi var å besøkte bestemor og bestefar på Tenerife - og det gikk kjempebra! Vilde var bli' og fornøyd under hele turen - til og med nesten 6 timer i fly hver vei var helt greit. Vi fikk masse skryt av henne fra medpassasjerer etterpå - ikke no' stolt da nei?!? Bestemor og bestefar satte stor pris på å få bli bedre kjent med det yngste barnebarnet sitt. Sist de så henne var i begynnelsen av november 2002, for over 3 mnd siden, og det har skjedd store forandringer siden da. Det så ut til at det var ganske så greit å slippe å ha på seg alle disse klærne som trenges her hjemme ennå! Vi fikk også badet mye, både i basseng og i sjøen. Bilder fra turen kommer kanskje senere!!

10.2: 6-mnd.kontroll på helsestasjonen, 6.580/66 er vekt/lengde nå! Pupp er fremdeles aller best i Vilde's verden. Grøten kommer fort ut igjen hvis vi har klart å få noe i henne, det samme gjelder andre "greier" som vi forsøker å lure i henne - bortsett fra hvis det er tilskuere tilstede! Da glemmer hun seg litt, spiser, smiler og flørter.. Begynner tidlig gitt! Tro hvem hun kan ha det fra?? Postmannen kanskje?

2.2: Tann nr. 2 har også vist seg, også denne i underkjeven. Nå er det ikke lenger tannløse smil vi får av "sjefen"! 

12.1: Den aller første tannen har tittet frem =)

Vilde og mamma (+ noen ganger pappa) begynte på babysvømming i november 2002. Nå har hun og mamma begynt på videregående kurs og Vilde er blitt en skikkelig "racer" i vannet, hun koser seg både over og under vann. Bildet til høyre er tatt nest siste gang på nybegynnerkurset vi gikk på. Det ser da ikke akkurat ut som det er veldig "gæli" å være under vann..

6.1: 5-mnd.kontroll på helsestasjonen, vitale mål nå: 65 cm/6.350 g - så hun vokser om ikke så veldig brått!! Vilde fikk grøt for 1.gang, det var greit nok - men pupp er best! Det ble nok mer grøt på utsiden av damen enn det ble på innsiden! 

2002

Julen 2002: Årets jule- og nyttårshelg ble feiret på tradisjonell måte men det ble en ganske spesiell jul for oss allikevel, akkurat som det er for alle som har fått barn og feirer den 1.julen med barnet. Vilde var ikke særlig opptatt av det som var inni pakkene - men papir og bånd rundt!! Mye jobb for foreldrene å pakke opp, masse bånd og papir med fine farger for Vilde og en liten "sjau" med å samle sammen alt etterpå, både papir og gaver :-)

Bestemor og bestefar (mormor og morfar) bor på Tenerife så det er ikke så ofte de får hilse på hverandre. Men det er veldig stas når det skjer, kanskje spesielt for besteforeldrene. De var hjemme til dåp i november så det ble litt tid til å bli kjent mellom alt det andre som skulle gjøres mens de var hjemme..

November 2002: Vilde på besøk hos bestemor og bestefar mens de er i Norge...

30.10: På 3 mnd. kontroll. Vitale mål: 61 cm/5 620 g og sjefen fikk sprøyte. Litt gråt med en gang - mest fordi hun ble fornærmet for at noen stakk i henne - og så var det over!

August 2002: Farfar og Kari er på besøk for å  hilse på Vilde! 

              

Vilde var på sin aller første hyttetur da hun var 3 uker gammel. Hytta ble nøye inspisert sammen med pappa og jeg tror den ble godkjent av "sjefen" - hun hadde i alle fall ingen innsigelser etter hvert som pappa tegnet og forklarte. Det ble en deilig og rolig uke på fjellet før Lage skulle begynne på jobb igjen.

31.7: Vi var veldig spent på hvordan Rikke og Wanja ville reagere da vi kom hjem med Vilde - men det gikk veldig greit! Jeg tok bikkjene med meg og gikk en liten tur med de. Mens jeg var borte med jentene, tok Lage med seg Vilde inn i stua og satt der med henne da vi kom tilbake. Det ble en runde med rundsnusing og en skikkelig "slafs" fra begge to og etter det så var alt greit. Spesielt Rikke er opptatt av Vilde, det er mer viktig å sjekke at hun er med hjem igjen enn å hilse på oss hvis vi har vært borte.

26.7: Sist ankommet medlem i familien, også kalt "sjefen", kom sommeren 2002. Ei lita jente, som fikk navnet Vilde, ble født på Bærum Sykehus. Alt gikk greit både med far, mor og datter. Faren hadde ikke så mye bakkekontakt en stund, noe som kanskje er normalt? Vitale mål: 49 cm/ 3.170 g og det første ordet hun kommer til å si er "voff", det er jeg temmelig sikker på :-) Bildet til høyre er tatt da Vilde var ca 20 min gammel og viser en veldig stolt pappa som holder sin meget etterlengtede arving og datter for første gang!